Vi er blitt vant til at svaret på nesten alt finnes noen tastetrykk unna. Skal vi reparere noe, lære en ny ferdighet eller finne en tabell, søker vi på nettet eller spør kunstig intelligens.
Det er en enorm fordel.
Samtidig er det forskjell på å ha tilgang til informasjon og å ha kunnskapen tilgjengelig når du faktisk trenger den.
Et fysisk hjemmebibliotek trenger ikke være stort. Målet er ikke å samle flest mulig bøker, men å bygge opp en samling med kunnskap som er nyttig for deg og familien din.
Start med det du faktisk bruker
Den enkleste måten å begynne på er å tenke gjennom hvilke typer problemer du selv møter.
Det kan for eksempel være:
- reparasjoner i bolig
- bruk og vedlikehold av verktøy
- førstehjelp
- matlaging og konservering
- dyrking
- kart og orientering
- strøm og energi
- bil og motor
- datamaskiner og elektronikk
- praktiske tabeller og beregninger
Du trenger ikke kjøpe alt på én gang.
Begynn med noen få gode bøker og bygg biblioteket gradvis.
Ta vare på manualene
Mange kaster bruksanvisningen så snart et produkt er pakket ut.
Det kan være en dårlig vane.
Manualer inneholder ofte informasjon som er vanskelig å finne igjen senere, blant annet:
- feilkoder
- vedlikeholdsintervaller
- koblingsskjema
- reservedelsnummer
- tekniske data
- sikkerhetsinformasjon
Lag gjerne én egen hylle eller perm for manualer til utstyr du faktisk eier.
Lag ditt eget system
Et kunnskapsbibliotek blir langt mer nyttig dersom det er enkelt å finne frem.
En enkel inndeling kan være:
Bolig og bygg
Her samler du stoff om vedlikehold, materialer, reparasjoner og konstruksjoner.
Mat og dyrking
Bøker om matlaging, konservering, dyrking og oppbevaring.
Teknologi
Manualer, elektronikk, data, 3D-printing og tekniske oppslagsverk.
Beredskap
Førstehjelp, kart, lokal informasjon og andre ressurser som kan være nyttige dersom normale tjenester ikke er tilgjengelige.
Skriv ned din egen kunnskap
Ikke all kunnskap finnes i bøker.
Noe av det mest verdifulle kan være informasjon du selv har samlet gjennom mange år.
Det kan være:
- mål på huset
- hvilke sikringer som går til hvilke rom
- plassering av stoppekraner
- delenummer på utstyr
- innstillinger på varmepumpen
- fargekoder på maling
- egne oppskrifter
- tegninger
- erfaringer fra reparasjoner
En vanlig notatbok eller perm kan derfor være like nyttig som en fagbok.
Digital kunnskap kan også lagres lokalt
Et fysisk bibliotek trenger ikke bety at alt må være på papir.
PDF-manualer, tegninger, bilder og egne dokumenter kan lagres lokalt på for eksempel:
- PC
- ekstern harddisk
- minnepinne
- lokal server eller NAS
Det viktige er at informasjonen ikke bare finnes i en nettkonto eller på en tjeneste du er avhengig av å ha tilgang til.
Svært viktige dokumenter kan med fordel finnes både digitalt og på papir.
Ikke samle bare for å samle
Et godt kunnskapsbibliotek handler ikke om antall bøker.
Ti bøker du kjenner og faktisk bruker kan være mer verdifulle enn hundre bøker du aldri åpner.
Se gjennom samlingen av og til.
Fjern det som er utdatert, og legg til kunnskap når du oppdager et område du mangler informasjon om.
Over tid får du et bibliotek som er tilpasset akkurat ditt hjem, dine interesser og ferdighetene du ønsker å bevare.
Kunnskap er et verktøy
Vi kommer ikke til å slutte å bruke internett, søkemotorer eller kunstig intelligens. Tvert imot gjør disse verktøyene det enklere enn noen gang å lære.
Poenget er heller å kombinere det beste fra begge verdener.
Bruk nettet til å finne og lære ny kunnskap.
Ta vare på den viktigste kunnskapen slik at du også eier den og kan finne den igjen senere.
Det er egentlig det et personlig kunnskapsbibliotek handler om.
